Ohara Koson

Ohara Koson, også kjent som Ohara Hōson og Ohara Shōson, var en kjent Japansk maler og treblokkprintdesigner av slutten av 1800- og begynnelsen av 1900 -tallet. Han ble født i Kanazawa i 1877, og var aktiv under periodene Meiji, Taishō og Shōwa med japansk historie. Han er mest kjent for sin mestring av Kachō-e Designs, en sjanger av kunst som fokuserer på Fugle-og-blomstermotiver.

Kosons arbeid var i spissen for Shinsaku-Hanga og Shin-Hanga kunstbevegelser. Spesielt Shin-Hanga-bevegelsen forsøkte å gjenopplive tradisjonell japansk treblokktrykk, som hadde opplevd en nedgang på grunn av vestlig innflytelse på japansk kunst og kultur. Kosons bidrag til disse bevegelsene er høyt ansett, da han bidro til å gjenopplive en essensiell del av japansk kulturhistorie gjennom sin unike kunstneriske stil.

Gjennom sin produktive karriere skapte Koson rundt 500 utskrifter, og viste frem sine intrikate design og nøye oppmerksomhet på detaljer. Hans verk inneholdt ofte intrikate skildringer av landskap, blomster og dyr, og gjenspeiler hans dype takknemlighet for naturlige elementer og farger. Trykkene hans er preget av en blanding av tradisjonelle og moderne teknikker, med særlig vekt på tradisjonell treblokktrykk.

Til tross for suksessen, falt Kosons kunst ut av popularitet etter hans død i 1945 og ble stort sett glemt inntil en fornyet interesse for Shin-Hanga-bevegelsen dukket opp. I dag regnes Koson som en av de mest suksessrike Ukiyo-E-artistene i Shin Hanga-perioden.

Noen av Kosons mest kjente kunstverk inkluderer:

1. Kingfisher med lotusblomst: Dette stykket viser Kosons dyktighet i å fange essensen av fagene hans, med Kingfisher og Lotus Flower gjengitt i utsøkt detaljer.
2. Kråke på en kirsebærgren: Dette kunstverket er et vitnesbyrd om Kosons evne til å skildre fugler i sine naturlige naturtyper, med kråka som ligger på en kirsebærgren som et tilbakevendende tema i hans arbeid.
3. To hjort ved siden av furutrær: Dette trykket er en vakker representasjon av Kosons talent for å fange dyr i deres naturlige omgivelser.
4. Ugle og måne: Dette stykket er et slående eksempel på Kosons evne til å lage atmosfæriske scener, med uglen og månen som skaper et rolig og noe mystisk bilde.
5. Flycatcher på agurkbusk: Dette kunstverket er et vitnesbyrd om Kosons dyktighet i å skildre fugler i deres naturlige naturtyper, med fluecatcher som ligger på en agurkbusk som et tilbakevendende tema i arbeidet hans.

Kosons verk ble først og fremst eksportert til USA, hvor de ble godt mottatt og fortsetter å bli høyt verdsatt av samlere. Hans utskrifter og malerier finner du i store museer over hele verden, for eksempel Toledo Museum of Art, The Brooklyn Museum, The Britisk museum, The University of Michigan Museum of Art, The Museum of Fine Arts, Boston, The Harvard kunstmuseer, Rijksmuseum, og mange andre.

Ohara Kosons trykk var populære under Shin-Hanga-bevegelsen på grunn av flere viktige egenskaper:

1. Blanding av tradisjonelle og moderne teknikker: Koson var dyktig til å bruke tradisjonelle treblokkutskriftsteknikker, men han innlemmet også moderne elementer som perspektiv og skyggelegging i vestlig stil. Denne blandingen av tradisjonelle og moderne teknikker var et kjennetegn på Shin-Hanga-bevegelsen.
2. Intrikate design og oppmerksomhet på detaljer: Koson var kjent for sine fascinerende intrikate design og upåklagelig oppmerksomhet på detaljer. Trykkene hans fanget essensen av tradisjonelle japanske verdier, mens også Omfavne moderne påvirkninger.
3. Mestring av Kachō-e (fugle-og-blomst) design: Koson var en mester i Kachō-E-design, som vanligvis inkluderer blomster, fugler og pattedyr. Trykkene hans i denne sjangeren viste frem sin mestring av detaljer, spesielt i skildring av fuglefjær og naturlige holdninger.
4. Bruk av graderte fargetoner og realistiske skildringer: Kosons nære partnerskap med utgiveren Watanabe Shozaburo tillot ham å perfeksjonere en kompleks, flertrinns utskriftsprosess som skapte graderte fargetoner og realistiske skildringer.
5. Fange flyktige øyeblikk av nåde og naturlig prakt: Enten du fokuserer på å svinge blomster eller en flokk egret i ro, Kosons utskrifter fanget flyktige øyeblikk av nåde og naturlig prakt.
6. Nøyt utførelse av detaljer: Detaljer som vanskeligheter med fuglefjærdrakt var omhyggelig henrettet I Kosons utskrifter.
7. Fornuft som minner om akvareller: Kosons fugl- og dyretrykk fremkaller en følelse som minner om akvareller, og gjenspeiler hans bakgrunn som maler.

Disse egenskapene gjorde Ohara Kosons utskrifter svært ettertraktet Under Shin-Hanga-bevegelsen, og de fortsetter å bli verdsatt som blant de fineste eksemplene på dyre- og botaniske portretter produsert av bevegelsen.

Kachō-e, en sjanger av japansk kunst, fokuserer på skildring av fugler og blomster, så vel som andre scener fra naturen. Det er en delmengde av Ukiyo-E-sjangeren, som vanligvis skildrer landskap, portretter og scener i dagliglivet. Begrepet Kachō-e kan oversettes bokstavelig talt som 'fugle-og-blomstrende maleri' og Kosons arbeid er kjent for sine intrikate mønstre av fuglefjær og de naturlige holdningene til fuglene han ga. Parring av en bestemt fugl med en spesifikk blomst eller gren er et betydelig aspekt av Kachō-e. Betydning Kosons utskrifter var ikke bare kunstneriske fremstillinger, men hadde også symbolske betydninger. For eksempel symboliserer kraner, ofte omtalt i sine verk, lykke og lang levetid i japansk kultur.

De Tradisjon av Kachō-e Har en lang historie, som stammer fra det kinesiske klassifiseringssystemet for akademisk maleri. Beslutningen om å representere fugler og blomster som et diskret motiv ble tatt i Kina på 1000-tallet, under Sung-dynastiet (960-1279).

Temaet dukket først opp i Japan i Muromachi-tiden (1333-1568) da Zen-munker begynte å lage kunst med plommetrær eller ville gress kombinert med gjess eller andre fugler.

Det essensielle emnet Kachō-e er fugler sammen med blomstrende trær (kaboku), blomstrende planter (kaki) eller løv (Soka). Mindre kategorier av kachō-e inkluderer frukt og grønnsaker (sôka), planter og insekter (sōchū) og tang og fisk (sōgyo).

Kachō-e handler ikke bare om naturens fysiske representasjon, men også om opplevelsen, oppfatningen og estetikken i naturen. Mestere av Kachō-e ble styrt av både uttrykk og følelser, og fanget opplevelsen av å bli overveldet av den mettede fargen på en blomst.

Kachō-e og Ukiyo-e er begge sjangre av japansk kunst, spesielt innen treblokk-utskrifter, men de fokuserer på forskjellige emner.

Ukiyo-e, som oversettes til "bilder av den flytende verden", er en sjanger av japansk kunst som blomstret fra 1600- til 1800 -tallet. Ukiyo-E-trykk skildrer ofte scener fra hverdagen, inkludert landskap, portretter og underholdningsscener som teater og bordeller. Begrepet "flytende verden" refererer til underholdningsverdenen og flyktige gleder, og fanger urban Livsstil i Edo Period Japan.

På den andre siden, Kachō-e er en undergruppe av Ukiyo-E som spesifikt fokuserer på skildringen av fugler og blomster, så vel som andre scener fra naturen. Begrepet kachō-e kan oversettes bokstavelig talt som 'Bird-and-Flower Painting'.

Denne sjangeren er preget av sine detaljerte og naturalistiske skildringer av flora og fauna, ofte gjennomsyret av metaforisk betydning Utover deres fysiske skjønnhet.

Kachō-e-kunstnere ble veiledet av både uttrykk og følelser, og fanget opplevelsen av å bli overveldet av den mettede fargen på en blomst eller de intrikate detaljene i fuglens fjærdrakt.

Mens Ukiyo-E fanger et bredt spekter av fag som gjenspeiler de forbigående glederne i den urbane livsstilen, er Kachō-e mer fokusert, og tilbyr detaljerte og uttrykksfulle skildringer av naturen, spesielt fugler og blomster. Begge sjangre deler imidlertid et felles medium innen treblokktrykk og er viktige komponenter i japansk kunsthistorie.

Ohara Kosons teknikk var en blanding av tradisjonelle japanske treblokk -utskriftsmetoder og moderne elementer påvirket av vestlig kunst. Her er noen spesifikke teknikker og tilnærminger han brukte til å lage kunstverkene sine:

Tradisjonell treblokktrykk

Koson var dyktig i den tradisjonelle japanske TREBLOCK -utskriftsprosess, som involverte samarbeid mellom kunstneren, Carver og Printer. Denne prosessen krevde å opprette en egen utskåret blokk for hver farge som ble brukt i utskriften. Blokkene ble deretter blekket og presset på papir for å lage det endelige bildet.

Nøye detaljer og myk farge

Kosons utskrifter er kjent for sine Nøye detaljer og myk fargepalett. Han ga stor oppmerksomhet på detaljene i kroppen og fjærene når han skildrer fugler, og denne presisjonen utvidet seg til hans skildring av planter og andre elementer i naturen.

Moderne elementer

Koson innlemmet moderne elementer i sitt arbeid, for eksempel perspektiv og skyggelegging i vestlig stil, noe som bidro til å gi utskriftene hans en følelse av dybde og realisme som ikke alltid er til stede i tradisjonelle japanske utskrifter.

Shin-Hanga-teknikker

Under Shin-Hanga-bevegelsen tok Koson adopterte teknikker som muliggjorde mer sofistikerte design, som inkluderte å reprodusere synlige penselstrøk fra hans originale malerier på trykkene. Denne tilnærmingen hjalp BREID gapet mellom maleri og trykking, gir utskriftene en malerisk kvalitet.

Samarbeid med utgivere

Koson jobbet med flere utgivere Gjennom hele karrieren, som påvirket stilen og teknikken til utskriftene hans. Hans tilknytning til forlaget Watanabe Shozaburo, som startet i 1926, markerte en betydelig periode der han produserte mange av sine bemerkelsesverdige verk ved hjelp av Shin-Hanga-teknikkene.

Variasjoner i fargen

Noen av Kosons utskrifter ble publisert i forskjellige utgaver med variasjoner i farger. Denne praksisen var ikke uvanlig i japansk treblokkutskrift og muliggjorde en rekke visuelle effekter i forskjellige kopier av samme design.

Gjenoppliving av tradisjonelle teknikker

På slutten av 1800 -tallet forsøkte Nihonga -kunstbevegelsen å gjenopplive tradisjonelle japanske teknikker mens han innlemmet vestlige stiler. Kosons arbeid kan sees på som en del av denne bevegelsen, som hadde som mål å modernisere og bevare klassisk japansk kunst.

Kosons evne til å blande det tradisjonelle med den moderne, hans omhyggelige oppmerksomhet på detaljer og hans samarbeid med prominente utgivere av tiden, bidro alle til den unike og varige kvaliteten på hans kunstverk.

• Ito Jakuchu

• Kamisaka Sekka

• Ogata Gekko

• Toyohara Kunichika

• Utamaro Kitagawa