De pirker gjennom tidevann av tvil hver natt for å se om løftet ble holdt. På utkikk etter kjærestens retur. Den ville. Den kloke. Den hvis avstand fikk hjertet til å føle seg erobret. Voksende fonder hver dag til de tenkte på ingenting annet. Den som lovet at dette alle ville være verdt det, til slutt. Men det var for mange år siden. Andre tanker hadde begynt å blåse inn. Å gå forbi som skipene som fikk øye på dem nå og da, inntrengende på deres nattlige bønn under stjernene. Seiler som bøter fra mannskapets vindkast. Herdede sjeler som dirrer i falsettotonene til et kirkeguttskor. Munn agape. Lemmer frosset. Flytende av det mektige dyret som bare ønsket å bli stående i fred. Men mannskapet på disse skipene ville aldri slutte å snakke. Forteller alle som ville høre. En øyeblikkelig klassiker for grove shod -seilere som trodde de hadde sett det hele. Huging og lakker historien i tavernaer over hele fylket. 'Runde kjøkkenbord med familie og venner. Ved sengetid med små også. Brede øyne som søker i det veiviserte ansiktet etter en spennende strek av terror fra høye hav. Og ikke en av menneskene som hørte denne historien - fortalt og gjenfortalt - noen gang ville vite at dansen deres med fare var en verkende fortelling om håp og lengsel ...
Art
